Konflikter i Midtøsten og Afrika skjerper terrortrusselen

Gaza-konflikten har økt konfliktnivået i Midtøsten og bremset etablerte normaliserings- og avspenningsprosesser i regionen. Konfliktnivået vil forbli høyt i 2025.

Kraftig konflikteskalering og destabilisering

Krigføringen i Gaza har økt konfliktnivået mellom Israel på den ene siden og den Iran-ledede motstandsaksen på den andre, herunder Hizbollah, sjiamilitsgrupper i Irak og Houthi-bevegelsen i Jemen. Konflikten mellom Israel og motstandsaksen skiftet raskt takt og omfang gjennom 2024. Israels luft- og bakkeoperasjoner i Libanon gjennom sommeren og høsten kan få langvarige negative konsekvenser for landet.

I 2024 gjennomførte den Iran- og Russland-støttede Houthi-bevegelsen flere angrep mot vestlige skip og mot mål i Israel. Angrepene viser at houthiene har tilgang på mange typer våpen som kan ramme internasjonal skipsfart og regionale fiender. Også Iran-tilknyttede militsgrupper i Irak har angrepet mål i Israel og vestlige mål i Syria og Irak.

Gaza-konflikten har også bremset etablerte normaliserings- og avspenningsprosesser i regionen, herunder mellom Saudi-Arabia og Iran og mellom Saudi-Arabia og Israel. Saudi-Arabias intensjon om å normalisere disse relasjonene består, og våpenhviler mellom Israel og Hamas eller Hizbollah kan gjenopprette normaliseringsprosessene.

Syrias fremtid er uavklart etter at syriske opprørsgrupper styrtet president Bashar al-Assads regime i Damaskus. Israel har reagert med å forsterke tilstedeværelse og kontroll over det okkuperte grenseområdet ved Golanhøydene, samt missilangrep mot våpenlagre i Syria for å forhindre at våpnene tilfaller de nye makthaverne.

Iran er svekket

Israel har angrepet og gradvis svekket trusselen fra motstandsaksen, herunder Iran. Luftangrep mot iransk territorium har svekket Irans forsvarsevne og viser at Tel Aviv er villig til å gå i direkte konfrontasjon med Teheran. Irans tilstedeværelse og innflytelse i Syria har også kollapset parallelt med Assad-regimet i Damaskus.

Iran evner ikke å gjenopprette troverdig avskrekking overfor Israel, og vil trolig gjenoppta samtaler og forhandlinger med Vesten, fortrinnsvis knyttet til atomavtalen, med mål om å oppnå sanksjonslettelser. Irans militære sårbarhet gjør en konfronterende dreining lite sannsynlig. Intensivering av atomprogrammet og militære angrep mot vestlig tilstedeværelse i regionen kan likevel bli aktuelt dersom forhandlinger ikke gir tilfredsstillende økonomisk gevinst.

Ustabilt og konfliktfylt også i 2025

Midtøsten forblir ustabilt og konfliktfylt også i 2025. Houthi-bevegelsen vil videreføre angrepskampanjen mot og dermed true skipstrafikk i Rødehavet, herunder norsk sivil skipsfart. Situasjonen i Syria er uavklart og risikofylt ved inngangen til året. Våpenhviler på Gaza og i Libanon vil være skjøre, og konfliktene kan raskt blusse opp igjen. Et ustabilt og konfliktfylt Midtøsten øker trusselen mot norske interesser i regionen.

Russland har over flere år kraftig styrket innflytelsen i Afrika. Utviklingen er strategisk motivert, og undergraver vestlige interesser. Russland vil søke å styrke sin innflytelse i Afrika ytterligere i 2025.

Russland har i 2024 inngått en rekke nye politiske, militære, økonomiske og kulturelle partnerskap med afrikanske land. Dette styrker innflytelsen på kontinentet og sikrer Russland tilgang til råvarer og mineraler som motytelse for russisk støtte til sikkerhet, fortrinnsvis for landenes autoritære regimer. Russland har i lengre tid hatt militær tilstedeværelse i Libya, Den sentralafrikanske republikk og Mali, og sendte i 2024 også styrker til Niger, Burkina Faso og Ekvatorial-Guinea. Med dette viser Russland evne til å utvide sin satsing i Afrika, også militært, tross stor belastning forbundet med krigføringen i Ukraina.

Undergraver vestlige interesser

Russlands satsing i Afrika gir tilgang på ressurser og motvirker politisk isolasjon og vestlige sanksjoner. Russland utnytter også partnerskapene til å undergrave Vesten.

Russiske informasjonsoperasjoner har over flere år nørt opp under antivestlige holdninger og svertet Vestens omdømme i Afrika. I flere tilfeller har nye partnerskap med Russland ført til at afrikanske land har avviklet politisk og militært samarbeid med vestlige land. I Mali, Niger og Burkina Faso støttet Russland vellykkede militære kuppmakere og var pådriver for landenes utvikling av en antivestlig og prorussisk allianse i Sahel-regionen.

Russlands innsats i Afrika undergraver demokrati og menneskerettigheter på kontinentet. Partnerskapene tilfører autoritære regimer militære ressurser som bidrar til å undertrykke både politisk og væpnet opposisjon. Autoritære afrikanske regimers brutale og vilkårlige maktbruk mot egen befolkning gir også grobunn for terrorgruppers vekst på kontinentet.

Konflikt og politisk ustabilitet flere steder i verden har gitt terrorgrupper økt vekstgrunnlag og handlingsrom. Terrororganisasjoner utnytter særlig Gaza-konflikten til å rekruttere til og mobilisere for terrorangrep. Stormaktsrivalisering og svakere internasjonalt samarbeidsklima gjør terrortrusselen mer krevende å håndtere.

Terrororganisasjoner styrker seg

Utviklingen i Midtøsten og Afrika gir terrorgrupper betydelig handlingsrom. Den islamske stat (IS) og al-Qaida tilpasser seg politiske omveltninger og kontraterrorkampanjer, og forblir den største globale terrortrusselen. Gruppene har stort vekstpotensial i områder med konflikt, dårlige levekår og svak myndighetskontroll. IS og al-Qaida mobiliserer støtte, og vil fortsette å tiltrekke seg sympatisører 2025.

Gaza-konflikten har betydelig polariserende effekt og forsterker antivestlige holdninger i store deler av verden. IS og al-Qaida utnytter dette i radikaliserings- og rekrutteringsøyemed, og vier Gaza omfattende oppmerksomhet i propagandaen sin.

Assad-regimets fall øker IS’ handlingsrom i Syria. Regimets Russland- og Iran-støttede operasjoner i de sentrale ørkenområdene har opphørt, Syrian Democratic Forces (SDF) er under press nordøst i Syria, og Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) er strukket nasjonalt som følge av gruppens maktovertakelse i Damaskus. I tillegg har israelske luftoperasjoner betydelig svekket Syrias militære evner. Dette begrenser de syriske aktørenes evne til å utøve press mot IS, og gir IS atskillig, nyvunnet handlingsrom i Syria.

Parallelt med økt russisk og redusert vestlig innflytelse fortsetter både IS og al-Qaida å styrke seg i Afrika. IS og al-Qaida har lykkes særlig godt i Mali, Burkina Faso, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo og Somalia. Fremgangen i Afrika gjør at IS og al-Qaida opprettholder sitt globale fotfeste. Gruppene utgjør en betydelig trussel i sine kjerneområder, herunder mot stedlige vestlige interesser, samtidig som terrortrusselen også øker mot mål i Vesten.

Terrortrusselen mot Vesten øker

Militant, islamistisk angrepsaktivitet i Vesten økte markant i 2024. Antallet gjennomførte og avvergede islamistiske terrorangrep steg til samme nivå som i 2017. Terrortrusselen vil trolig øke ytterligere i 2025. Spesielt IS rammer i økende grad vestlige mål, både lokalt og globalt. Jødiske og israelske mål er særlig utsatt.

IS utnytter personer og nettverk som allerede befinner seg i europeiske land. Personer og nettverk med knytning til IS sin gren i Afghanistan, Den islamske staten i Khorasan-provinsen (ISKP), utgjør den største terrortrusselen mot Europa. ISKP har forsøkt å gjennomføre flere angrep i Europa de siste årene.

Enkeltaktører tilknyttet transnasjonale, internettbaserte grupper og nettverk utgjør den fremste høyreekstreme trusselen. Vedvarende fravær av etablerte høyreekstreme terrororganisasjoner begrenser høyreekstremisters evne til å planlegge og koordinere komplekse angrep. Soloaktører med enkle angrepsmidler er den mest sannsynlige høyreekstreme trusselen mot mål i Europa.

« TILBAKE

Tiltakende våpenkappløp