3.1
Etterretningstjenestens grunnlag og virksomhet
I likhet med de fleste andre land står Norge overfor en rekke potensielle sikkerhetsutfordringer og trusler fra omverden. Det overordnede formål med norsk utenlandsetterretning er å beskytte Norges eksistens, territorielle integritet, borgere og viktige nasjonale interesser. Etterretning er nødvendig for å unngå strategiske overraskelser som kan utfordre den norske staten og vår suverenitet. E-tjenesten skal bidra med rettidig, pålitelig og relevantkunnskap om verden rundt oss, som beslutningsgrunnlag for norske myndigheter. E-tjenestens motto er Viten om verden for vern av Norge. Med Norges geostrategiske plassering, er viten om verden særlig viktig.
Etterretning benyttes for å samle inn informasjon om omverdenen. Tjenestens innhentingsressurser søker å fremskaffe informasjon om sikkerhetspolitiske utfordringer mot Norge som er vanskelig tilgjengelig eller forsøkes holdes skjult. E-tjenesten kan fremskaffe informasjon ved å ta i bruk fordekte metoder som ellers ikke er tillatt i samfunnet.
Informasjonen kan bidra til å bekrefte, avkrefte eller utfylle informasjon som er åpent tilgjengelig.
Etterretningsvirksomhet er tillatt i henhold til internasjonal rett. I Norge er E-tjenestens virksomhet eksplisitt regulert gjennom lov om Etterretningstjenesten av 2020. Av loven fremgår E-tjenestens oppdrag, herunder å varsle om trusler mot Norge og mot norske interesser, støtte norske myndigheter i utformingen av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt støtte Forsvaret. Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, kontrollerer at tjenesten følger norsk lov.
Vår virksomhet er lovlig, legitim og nødvendig. Etterretning er likevel en virksomhet som i enkelte tilfeller kan reise etiske spørsmål, hvilket stiller høye krav til våre ansattes integritet.
3.2
Etterretningens etiske paradoks
Formålet med all virksomhet i E-tjenesten er å bidra til å verne norsk sikkerhet og suverenitet og å sikre viktige nasjonale interesser. Paradokset er at tjenesten i denne virksomheten er nødt til å bruke metoder som bryter andre lands lover, som tidvis utfordrer personvernet, og som også fra tid til annen kan bryte med grunnleggende norske kulturelle normer for hvordan vi bør behandle hverandre som mennesker.
Eksempelvis vil signal-, kommunikasjons- og nettverksetterretning tidvis trenge inn i enkeltpersoners privatsfære for å innhente informasjon. HUMINT-virksomhet innebærer en instrumentell utnyttelse av enkeltpersoner for å besvare informasjonsbehov. I konfliktområder kan informasjonen E-tjenesten frembringer, bidra direkte og indirekte til å ta menneskeliv. Som en relativt liten etterretningstjeneste er den norske E-tjenesten også nødt til å samarbeide med utenlandske partnere med arbeidsmetoder som kan avvike fra våre egne.
Det å arbeide i E-tjenesten innebærer en grunnleggende aksept for at vi lever i en verden der inngripendearbeidsmetoder tidvis er nødvendige for å trygge norsk stats- og samfunnssikkerhet, samt andre viktige nasjonale interesser. Alle tjenestens medarbeidere, både ledere og ansatte, har ansvar for å sikre at tjenestens metodebruk er nødvendig og forholdsmessig, og at tjenestens ressurser benyttes målrettet og effektivt for å løse oppdraget.
I praksis kan det være snakk om vanskelige avveininger, og endelige beslutninger om vår virksomhet skal tas av tjenestens ledelse. De etiske retningslinjene skal være godt kjent og forankret hos alle våre ansatte og inngå som en naturlig del av de ansattes daglige virke. Dette skal bidra til å sikre at våre metoder alltid vil kunne forsvares i henhold til de overordnede målene for vår virksomhet.
3.3
Ansatte som samarbeider med utenlandske tjenester plikter å sette seg inn i MR-instruksen.
Instruks om etterretningssamarbeid med stater hvor det foreligger risiko for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (MR-instruksen) ble fastsatt av sjef Etterretningstjenesten (SJE) 26. november 2012.
Instruksen gjelder for Etterretningstjenesten, samt for øvrige deler av Forsvaret når det utføres virksomhet somfaller inn under SJEs fagmyndighet. Instruksen gjelder samarbeid med utenlandske tjenester om enkeltpersoner, både ved ren informasjonsutveksling som omhandler enkeltpersoner eller ved andre samarbeidstiltak rettet mot enkeltpersoner, for eksempel anmodning om informasjon fra eller deltakelse i avhør av personer som er pågrepet.
Ansatte i Etterretningstjenesten som arbeider med ovennevnte oppgaver har en plikt til å sette seg inn i MR-instruksen.
Ledere i Etterretningstjenesten skal sørge for at eget relevant personell får tilstrekkelig opplæring i instruksen, og skal gjennom samtaler med personellet bidra til økt refleksjon og bevisstgjøring rundt tema.