Kontroll og regulering

Etterretningstjenestens oppgave er å beskytte Norge ved å avdekke og belyse fremmede staters og andre utenlandske aktørers intensjoner. For å løse oppdraget har vi mandat i det norske lovverket til å benytte metoder som normalt vil anes å være utenfor lovens rammer i de landene vi opererer i. Folkerettslig er ikke slik etterretningsvirksomhet ulovlig, men tjenesten skal ikke opptre i strid med norske lover og verdisett.

Disse forholdene stiller strenge krav til Etterretningstjenestens egenkontroll og verdigrunnlag. For å tydeliggjøre tjenestens mandat er vi underlagt egen lov som skal sikre at vi handler i tråd med norske lover og folkeretten. Videre er vi underlagt demokratiske kontrollorganer.

Etterretningstjenesteloven regulerer hvordan vi kan jobbe

Tjenestens rettslige rammer følger ny lov om Etterretningstjenesten av 19. juni 2020 (e-loven). Den erstatter e-loven fra 1998, samt instruks om Etterretningstjenesten. Loven regulerer Etterretningstjenestens oppgaver, overordnede styringsmekanismer, vilkår og metoder for innhenting av informasjon, nasjonalt og internasjonalt samarbeid, informasjonsutveksling, behandling av personopplysninger m.m.

E-loven angir også forbud og begrensinger for hva Etterretningstjenesten kan gjøre. En sentral begrensning er at det som hovedregel ikke skal benyttes inngripende innhentingsmetoder overfor personer i Norge. Videre skal ikke Etterretningstjenesten innhente informasjon for politiformål eller drive med såkalt industrispionasje.

Loven verner også enkelte yrkesgrupper gjennom et såkalt betroelsesvern, som innebærer at Etterretningstjenesten som utgangspunkt ikke kan behandle fortrolig kommunikasjon med for eksempel advokater og helsepersonell, samt opplysninger som kan avsløre hvem som er kilde til en journalist. Samlet skal begrensningene bidra til at Etterretningstjenestens virksomhet ikke uforholdsmessig går på bekostning av særlig viktige rettsprinsipper, som for eksempel ytringsfrihet.

E-loven angir rammene for etablering av nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og pålegger Etterretningstjenesten å samarbeide med nasjonale myndigheter om grenseoverskridende trusler, forsvar mot og håndtering av alvorlige hendelser i det digitale rom og andre prioriterte saksområder. I dag samarbeider Etterretningstjenesten blant annet med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) på disse områdene. Kongen i statsråd vedtok 13. oktober 2006 instruks om samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Instruksen er gitt for å fremme samarbeidet mellom tjenestene, for å sikre at de samlede ressursene til tjenestene effektivt kan møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer, at tjenestene er koordinert og samordnet, og for å tydeliggjøre ansvarsforholdene mellom tjenestene.

Videre kontrolleres Etterretningstjenestens virksomhet av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Utvalget skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet og påse at tjenesten holder seg innenfor lovens rammer. EOS-utvalgets kontroll er hjemlet i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-kontrolloven) av 3. februar 1995. Kontroll av tjenestens regnskaper utføres av Riksrevisjonen.