.jpg?quality=70)
Prosess og metoder
Å drive etterretning er en prosess, fra noen melder om et behov til ferdig produkt. En sentral del av denne prosessen er selve innhentingen.
Etterretningsprosessen
Måten etterretningsorganisasjoner arbeider frem et etterretningsprodukt på kan forenklet beskrives som en syklisk etterretningsprosess bestående av de fire delprosessene styring, innhenting, analyse og vurdering, og til sist formidling. Prosessen er beskrivende fra et overordnet politisk nivå, men egner seg også for å beskrive prosessen nedover i de organisatoriske etterretningsnivåene helt ned til det stridstekniske. Prosessen starter med at etterretningsbrukeren (normalt sivil eller militær ledelse) har et etterretningsbehov og innleder dialog med etterretningsorganisasjonen for å definere behovene og legge grunnlaget for videre arbeid:
- I styringsprosessen gjøres det en etterretningsmessig oppdragsanalyse for å avklare prioritering av de ulike etterretningsbehovene, avklare hvilke deler av etterretningsbehovet som kan besvares fra eksisterende kunnskapsbase, identifisere innhentingsbehov og ta stilling til hvilke etterretningsressurser som skal brukes.
- I innhentingsprosessen benyttes tilgjengelige ressurser til å hente inn data og informasjon som grunnlag for å produsere éndisiplinrapporter – det vil si rapporteringer fra den enkelte innhentingsdisiplinen.
- I analyse- og vurderingsprosessen bearbeides informasjonen, og det utarbeides etterretningsvurderinger.
- I formidlingsprosessen settes relevant informasjon og etterretningsvurderinger sammen til et produkt i en egnet form som kan formidles til etterretningsbrukerne.
Ofte vil et besvart etterretningsbehov generere nye behov eller justeringer i eksisterende behov. Dette er grunnlaget for at prosessen omtales som «syklisk» og ofte visualiseres som et hjul for å understreke den sykliske karakteren i arbeidet (ofte omtalt som «etterretningshjulet»).
Selv om prosessen prinsipielt består av fire steg, vil etterretningsarbeidet i praksis foregå parallelt, og delprosesser vil kunne overlappe hverandre. Arbeidet som foregår hos etterretningsorganisasjoner, er i realiteten svært komplekst og meget ressurskrevende – i større etterretningsorganisasjoner vil personellet til enhver tid befinne seg i ulike steg i denne prosessen – noe som betyr at dialog og evne til å bevege seg mellom delprosessene blir svært viktig.
Hvordan innhentes informasjon
For at etterretningsorganisasjoner skal kunne levere etterretningsprodukter og anslå eller predikere mulige fremtidige utfall, er organisasjonene avhengige av informasjon som de kan analysere og vurdere. Mye informasjon ligger ute åpent og tilgjengelig for alle, mens noe informasjon er skjermet og krever at etterretningsorganisasjoner aktivt arbeider for å oppnå tilgang. En viktig del av etterretningsarbeidet er derfor å etablere, vedlikeholde og utvikle såkalt aksess, det vil si en etterretningsorganisasjon eller en kildes tilgang til data og informasjon.
For å illustrere hvordan forholdet mellom kilde og aksess fungerer kan vi se for oss en person som kjører en spesifikk strekning til og fra jobb hver dag. Denne personen vil ha aksess til å oppgi antallet bensinstasjoner langs denne veien. Dette betyr ikke at personen på stående fot kan oppgi antallet rett fra hukommelsen, men har allikevel en forutsetning for å finne det ut neste gang vedkommende kjører til jobb. Denne personen er da kilden med aksess til informasjon om antall bensinstasjoner langs en bestemt vei. En annen måte å betrakte aksess på er en signalsensors evne til å innhente informasjon fra et kommunikasjonssystem. Da har sensoren aksess til systemet, og følgelig til informasjonen som sendes over dette systemet.
En etterretningsorganisasjon kan benytte seg av flere metoder for informasjonsinnhenting når den arbeider, men et tradisjonelt skille går gjerne mellom menneskebasert innhenting og teknisk innhenting. Det karakteristiske ved menneskebasert innhenting er at det skjer via mellommenneskelig kontakt, i motsetning til teknisk innhenting som foregår ved passiv eller aktiv innsamling av informasjon og data fra tekniske objekter og verktøy.
Dette er de mest brukte disiplinene, eller «INTENE», en etterretningsorganisasjon kan benytte seg av for å tilegne seg data og informasjon.
-
Etterretninger som utvinnes fra data og informasjon som er samlet inn ved hjelp av akustiske lyttesensorer.
-
Etterretninger basert på geografiske data og informasjon fra forskjellige disipliner. Dette omfatter både innhenting og produksjon av geografiske, meteorologiske og oseanografiske data til bruk i etterretning, samt romlig analyse av data og informasjon for å plassere disse i en geografisk kontekst. GEOINT bidrar også med identifikasjon og analyse av bevegelses og utviklingsmønstre i geografiske områder og tidsrom.
-
Også kjent som fysisk innhenting. HUMINT innebærer aktivitet der informasjon og data blir innhentet av mennesker, fra mennesker. Det vil si at en person ansatt i etterretningsorganisasjonen (ofte kalt en føringsoffiser eller innhenter) skaffer seg opplysninger fra menneskelige kilder. En kilde kan være vitende eller uvitende om at de avgir informasjon til etterretningsformål.
-
Etterretninger som er utvunnet av bilder som er tatt ved hjelp av sensorer som er bakke-, sjø-, luft- eller -rombaserte.
-
Etterretninger som er utvunnet av data fra tekniske sensorer, med den hensikt å identifisere egenskaper assosiert med en kilde, utstråler eller sender.
-
Åpne kilder er offentlig tilgjengelig informasjon som ligger åpent ute for alle og enhver uten behov for oppnåelse av aksess. Typisk omfatter dette internett, TV, trykte medier m.m. og innebærer eksempelvis nyheter, offentlige rapporter, skriv og innlegg. Åpne kilder er et viktig bidrag til etterretningsproduksjon og grunnleggende etterretninger.
-
En felles betegnelse brukt for å beskrive etterretninger utvunnet fra signaler og stråling, som ved passiv eller aktiv innsamling fanges opp av andre enn tiltenkte mottakere/brukere. Eksempelvis dataoverføringer, telekommunikasjon, radiobølger m.m. Selve begrepet «signaletterretning» brukes gjerne om kommunikasjonsetterretning (COMINT) og elektronisk etterretning (ELINT) når det ikke er behov for å skille konkret mellom disse to disiplinene.
Samarbeid mellom etterretningsorganer
Etterretningsorganisasjoner samarbeider nasjonalt og på tvers av landegrenser. Slike samarbeid er både vanlig og nødvendig da forskjellige organisasjoner vil ha forskjellige fokusområder, ekspertise og tilgang til informasjon. Å bygge partnerrelasjoner er dermed en avgjørende kilde til informasjon der egen organisasjons tilganger er begrenset, og samarbeidet er kritisk for å kunne bekjempe overnasjonale trusler som f.eks terrorisme.
Sentrale begreper
-
En generisk betegnelse på kunnskapsbehov en etterretningsbruker stiller til en etterretningsorganisasjon. Et etterretningsbehov kan komme eksternt fra etterretningsbrukere eller internt fra identifiserte hull i etterretningsorganisasjonens eksisterende kunnskapsbase.
-
Identifiserte mangler i etterretningsorganisasjonens kunnskapsbase som må fylles for å kunne besvare eller forbedre en besvarelse av et etterretningsbehov. Innhentingsbehov besvares enten av egne innhentingsressurser (for eksempel avlytting, fotografering osv.) eller ved å spørre andre organisasjoner eller partnere.
-
Systematisert informasjon og vurderinger som etterretningsorganisasjonen erfaringsmessig vet er relativt statiske, for eksempel kapasiteter, evner, verdenssyn, konsepter, doktriner, organisasjoner med mer. Disse kan brukes til å forstå betydningen av hendelser og situasjoner og er viktige i utarbeidelsen av ethvert etterretningsprodukt.
-
Informasjon og vurderinger rundt både nært forestående og pågående hendelser. Hendelsene kan være forutsett, eller komme overraskende. Eksempler på løpende etterretninger er aktørers bevegelser i et område, ulykker, markeringer med mer. Løpende etterretningsarbeid har til hensikt å bidra med varsling, samt å oppdatere etterretningsbildet og de grunnleggende etterretningene.
-
Etterretningsorganisasjonens formulerte totalvurdering av grunnleggende og løpende etterretninger innenfor et gitt sakskompleks eller krigføringsdomene til enhver tid. (På engelsk kalles dette ofte «Recognized intelligence picture», eller RIP.) Etterretningsbildet inneholder normalt en prediksjon om forventet utvikling.
-
En innretning som benyttes for å hente inn data og informasjon fra en kilde. En sensor kan være et menneske, en programvare eller en teknisk innretning som oppfanger data og/eller informasjon ved hjelp av menneskelige sanser, fra logiske domener eller utstrålt energi.
-
Etterretningsorganisasjonens eller en kildes tilgang til data og informasjon.
-
Et samlebegrep for passiv eller aktiv innsamling av informasjon og data fra tekniske objekter, det være seg radar, kommunikasjonsbærere i det elektromagnetiske spektrum, akustikk eller andre former for signaler og utstråling som blant annet kan opptre under vann, gjennom luften/rommet eller via fysiske ledere. Teknisk innhenting trenger ikke skje via en sensor, men kan også analyseres fra fysiske objekter, utstyr eller fra eksempelvis kjemiske og biologiske stoffer. I denne type innhenting søkes det gjerne et svært bredt datatilfang, for deretter å dra ut det som er viktig for etterretningsformålet, gjennom analyser.
-
Lurer du på flere begreper?
Se en full liste over begreper og definisjoner brukt innen etterretning her.
