E-fagets legalitet og etikk
Også etterretningen har spilleregler.
Er etterretningsvirksomhet lovlig?
I mellomstatlig sammenheng står etterretningsvirksomhet i en særstilling. Det finnes ingen traktater, avgjørelser i internasjonale domstoler eller alminnelige folkerettslige prinsipper som forbyr etterretning. Selv om stater protesterer når det har blitt kjent at de har vært utsatt for etterretningsvirksomhet fra fremmede stater, er protestene ofte preget av det faktum at den protesterende stat selv utfører lignende handlinger som den har blitt utsatt for.
Istedenfor rettslige sanksjoner vil reaksjonene derfor først og fremst være av diplomatisk art. Man kan dermed argumentere for at statspraksis viser hvordan stater i utgangspunktet aksepterer fremmed etterretning på eget territorium, og at det internasjonale samfunnet opprettholder en stilltiende enighet om at slik virksomhet ikke er folkerettsstridig. Begrunnelsen for en slik toleranse er at man ikke ønsker å forby noe man bedriver selv.
Det er likevel ikke fritt frem for etterretningstjenestene selv om virksomheten ikke er forbudt som sådan: Organisasjonene må holde seg innenfor grunnleggende folkerettslige rammer – aktivitet som innebærer brudd på forbudet mot tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, suverenitetskrenkelser eller brudd på intervensjonsforbudet eller maktforbudet i folkeretten, er uakseptabel både av politiske og folkerettslige grunner. Også spionasje mot industrimål er i økende grad ansett som uakseptabelt.
Selv om etterretningsvirksomhet ikke er forbudt etter folkeretten vil fremmed etterretningsvirksomhet som regel være ulovlig etter staters nasjonale lovgivinger. Dette innebærer at en person som opptrer på vegne av stat A kan straffes eller få rettslige reaksjoner mot seg for å bedrive etterretningsvirksomhet på territoriet til stat B. En stats nasjonale lovgivning har derimot begrenset effekt mot moderne etterretning, som i større grad tillater stat A å gjennomføre etterretningsoperasjoner mot stat B fra sitt eget territorium via eksempelvis satellitter, innhenting av kommunikasjonsdata eller sensorer om bord i fly og skip utenfor en stats territorialgrense.
Etiske vurderinger
Formålet med etterretningsvirksomhet er i stor grad å bidra til gode beslutninger som verner om en stats sikkerhet, interesser og suverenitet. Paradokset er at for å ivareta disse hensynene kan det i utøvelsen av slik virksomhet være et behov for å bruke metoder som vil bryte med andre lands lover, utfordre personvern og tidvis bryte med nasjonens grunnleggende kulturelle normer. I utøvelsen av etterretningsvirksomhet vil etterretningspersonell måtte ta stilling til etiske problemstillinger som ikke nødvendigvis er spesifikt regulert av retningslinjer eller lover og regler.
Dette stiller høye krav til etterretningspersonellets integritet og moral. Etisk refleksjon og samfunnets grunnverdier legger føringer for hva som bør anses som gode og dårlige vurderinger. Etiske vurderinger er derfor viktige før etterretningsvirksomhet iverksettes, selv om virksomheten juridisk sett er lovlig. Det å arbeide med etterretning innebærer en grunnleggende aksept for at vi lever i en verden der inngripende arbeidsmetoder tidvis er nødvendige for å trygge stats- og samfunnssikkerhet. Begrensninger og avveininger for operativ etterretningsvirksomhet fremkommer av nasjonale rettslige prinsipper og internasjonale bestemmelser, slik som etterretningstjenesteloven i Norge, samt folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. Alt etterretningspersonell har ansvar for å sikre at metodebruk er nødvendig og forholdsmessig, og at ressurser benyttes målrettet og effektivt for å løse oppdraget.
Det finnes ingen oppskrift på avveiing av etiske betraktninger på bakgrunn av mulige effekter av etterretningsvirksomhet. I Norge er en del etiske prinsipper i praksis nedfelt i lov. Basert på internasjonale og nasjonale bestemmelser, herunder menneskerettigheter, norsk lov og gjeldende etiske retningslinjer, er det utarbeidet etiske prinsipper som gjelder for utøvende etterretningsvirksomhet i det norske Forsvaret:
- Det skal ligge et legitimt etterretningsbehov til grunn for all etterretningsvirksomhet, og all innhenting, både fordekt og åpen, skal fokuseres på det som er relevant for å ivareta etterretningsbehovet.
- Etterretningsvirksomheten skal vurderes opp mot mulige konsekvenser for enkeltmennesket og mot politiske eller operasjonelle implikasjoner.
- Metodene som benyttes, skal være nødvendige og proporsjonale sett opp mot sannsynlig etterretningsutbytte av virksomheten.
Du kan lese mer om den norske etterretningsloven og kontroll av Etterretningstjenesten her.
