Hva er etterretning?
Vi mennesker har alltid jobbet med å finne ut av hva en motstander gjør, for å verne oss selv mot ukjente farer.
Hensikten med etterretning er å innhente og analysere informasjon om fremmede stater, organisasjoner eller individers intensjoner og kapasiteter som kan ha betydning for nasjonal sikkerhet. Nødvendigheten av etterretninger, for eksempel i form av tidlig varsling for å kunne avverge trusler, er i prinsippet like gammelt som menneskeheten selv, og behovet for informasjon har fulgt den teknologiske utviklingen frem til dags dato.
Tilegnelse av hemmeligheter via spionasje er nok den mest kjente formen for etterretning. Den organiserte og moderne etterretningen slik vi kjenner den i dag, vokste frem under første verdenskrig, da ny teknologi blant annet gjorde det mulig å drive avlytting av kommunikasjonslinjer samt rekognosering fra luften.
De fleste stater driver etterretning
De fleste land har i dag statlige etterretningstjenester som driver etterretningsvirksomhet for å beskytte staten og dens befolkning fra trusler ved hjelp av tidlig varsling. Ofte forbindes slike trusler med en motstanders kapasiteter og evne, men viktigere er deres intensjoner og vilje. De to sist nevnte er ofte mer skiftende og innebærer en større grad av usikkerhet.
Politiske målsettinger, departementers fagkunnskaper og diplomatiske hensyn spiller en viktig rolle i staters beslutningsgrunnlag. Etterretningsvirksomhet skal bidra med å varsle eller støtte en stats myndigheter og beslutningstakere med fortrinn, slik at de kan øyne totalbildet og fatte beslutninger fra et så opplyst ståsted som mulig. Dette gjøres ved å tilføre kunnskap om relevante forhold og gjøre etterretningsmottakeren i bedre stand til å fatte informerte og velbegrunnede avgjørelser.
En vurdering av forventet utvikling (ikke kun en beskrivelse av nåsituasjonen) kan være avgjørende for å skape et slikt fortrinn. Etterretningsprodukter bør derfor søke å ha en prediktiv karakter for å oppfylle sitt formål på en bedre måte. Et etterretningsprodukt vil ofte bidra til å redusere beslutningstakerens usikkerhet, og inngående kunnskap vil derfor kunne hjelpe beslutningstakeren med å nyansere komplekse problemstillinger og stimulere vedkommende til å se nye muligheter.
Samme prinsipp, ulike begreper
I dag er prinsippene for hvordan etterretning utøves like, men hvilke behov som skal dekkes, vil oftest variere på ulike organisatoriske nivåer. Fra det store oversiktsbildet i politisk strategiske prosesser til det detaljorienterte behovet på taktiske og stridstekniske nivået.
Det finnes likevel ikke én allment akseptert definisjon av begrepet etterretning. Begrepet er stadig gjenstand for diskusjon, både i akademia og innenfor faget selv. De fleste definisjonene peker likevel enten på organisasjonen, virksomheten eller sluttproduktet, eller alle tre aspektene. I Forsvarets etterretningsdoktrine benyttes begrepene etterretningsorganisasjon, etterretningsvirksomhet og etterretningsprodukt bevisst for å være presis i begrepsbruken.
Som Nato-land baserer Norge sin definisjon av etterretning på Natos definisjon, men som i alle andre Nato-land, er begrepet blitt oversatt og tilpasset etter vår forståelse av hva begrepet innebærer:
Det norske Forsvarets definisjon av etterretning:
«Etterretning er resultatet av statlig sanksjonert innhenting, analyse og vurdering av data og informasjon, som er generert åpent eller fordekt og utarbeidet for å gi fortrinn i beslutningsprosesser.»
Hvilke roller skal etterretning fylle?
Uavhengig av hvilket organisasjonsnivå som skal støttes, har etterretning fire konseptuelle roller den skal oppfylle. Disse rollene har en glidende overgang og har ikke nødvendigvis distinkte eller separate oppgaver. Videre er en forutsetning for alle rollene en god bevissthet rundt den faktiske nåsituasjonen.
Etablering og vedlikehold av denne situasjonsbevisstheten vil være litt forskjellig avhengig av blant annet kompleksitet og dynamikk i situasjonen, men består delvis av analyse og vurdering fra tidligere hendelsesforløp som gir grunnlag for å utlede hypoteser om fremtidig utvikling.
De fire rollene etterretning skal utfylle
-
Varsling skiller seg fra andre etterretningsprodukter ved at den er tidskritisk. Hensikten er å hjelpe beslutningstaker med å unngå at en uønsket situasjon eller hendelse kommer totalt overraskende, gi tid til å iverksette mottiltak eller utnytte et handlingsrom for å fremme nasjonale interesser og målsettinger.
-
Her dekkes et bredt spekter av saker, fra nasjonale utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold, til etterretningsprodukter og prediksjoner av utenlandske militære forhold. Hensikten er å gi etterretningsbrukeren et best mulig grunnlag til å utforme sine policyer, strategier og planer.
-
Dette er etterretningsprodukter som tar for seg nåværende situasjoner og nær fremtid, ofte beskrevet som løpende etterretninger. Det viktigste produktet etterretningsorganisasjoner leverer i denne rollen, er den sammenstilte rapporteringen som beskriver den vurderte situasjonen. Dette kalles etterretningsbildet, og inneholder normalt en vurdering av hva som er forventet utvikling, gitt situasjonsbildet.
-
Dette etterretningsproduktet dreier seg om støtte til vurdering av effekter, handlinger og virkemidler. For eksempel kan det dreie seg om hvordan en aktør ser ut til å endre sin opptreden, som følge av handlinger utført direkte eller indirekte mot dem. Vurderinger om hvorvidt de ønskede effektene inntreffer, kan være basert på indikatorer, eller det kan være konkret rapportering fanget opp av etterretningssensorer.
Hemmeligheter, mysterier og kompleksiteter
Fremtiden blir aldri som fortiden - det bare ser slik ut. Etterretning predikerer hvilke variasjoner av fortiden som fremtidens trusler kan ha, og produserer estimater som gir beslutningstakerne politiske, strategiske og operasjonelle fortrinn. I praksis innebærer det å identifisere trender, detektere avvik og vurdere hvordan ulike kontekster, inklusive våre egne handlinger, kan komme til å påvirke motstanderes vilje, intensjon og kapabilitet.
Større internasjonale etterretningsteoretikerne setter problemstillingene og spørsmålene en etterretningsorganisasjon står ovenfor, inn i følgende tre kategorier:
-
Den første typen omhandler data eller informasjon som eksisterer, men som en aktør ønsker å holde hemmelig, for eksempel hvilke kapasiteter nye våpensystemer har, hvor militære våpenplattformer befinner seg, eller hvem som sto bak et cyberangrep. Slik informasjon blir i etterretningsteorien betegnet som «hemmeligheter», det vil si informasjon som eksisterer et sted og ønskes holdt skjult, men som det er mulig å finne konkrete svar på gjennom etterretningsvirksomhet. Av de tre spørsmålstypene er derfor hemmeligheter forbundet med mindre usikkerhet enn de to neste.
-
Den andre typen er «mysterier» og omhandler informasjon om utfall av fremtidige hendelser, intensjoner som ennå ikke har kommet til uttrykk, eller beslutninger som ennå ikke er fattet. Eksempler på dette er spørsmål om i hvilken grad en stat er villig til å bruke militær makt for å oppnå politiske mål. Dette innebærer en høyere grad av usikkerhet: All den tid en slik beslutning ennå ikke er tatt av den aktuelle statens ledere, vil en etterretningsorganisasjon bare være i stand til å beregne og predikere et slikt utfall.
-
Den tredje og siste typen er «kompleksiteter», som tar høyde for at egne handlinger kan påvirke andre aktørers handlinger. Dette kan illustreres på følgende måte:
Stat A sin vilje til å bruke militær makt mot stat B vil i stor grad avhenge av den vurderte sannsynligheten for å lykkes med den politiske målsettingen. Denne sannsynligheten vil vurderes ut fra forventet motstand hos stat B, som vil være avhengig av hvilke mottiltak som er på plass. Det kan være usikkerhet knyttet til hvilke mottiltak stat A er kjent med, og hvordan de vurderer styrken til disse, samtidig kan det være uavklart i stat B sin etterretningsorganisasjon hvilke mottiltak som skal iverksettes hvor, og når.
Spørsmål rundt en annen stats handlinger blir enda vanskeligere å besvare hvis det i tillegg er usikkert om og hvordan tredjeparter (som stat C og stat D) kan påvirke situasjonen. Graden av usikkerhet er derfor høyest ved vurdering av kompleksiteter.
Estimering av disse problemstillingene krever talent, utdannelse, trening og samarbeid. Mye kan gå galt, og faktumet at en motpart ofte vil forsøke å villede, gjør etterretningsarbeid svært utfordrende.
Alle som har mot til å mene noe om fremtiden, gjør det derfor med stor risiko for å ta feil. Det kan skje i form av rene feilvurderinger, mangelfull innhenting eller gjennom svikt i formidling. Videre foreligger det også et paradoks: Hvis estimater om en trussel tas på alvor og følges opp med aktive mottiltak så kan man risikere å «få feil» fordi man i utgangspunktet hadde rett. Et eksempel kan være når en stats etterretningsorgan varsler om mulig aggresjon fra en fremmed stat - dersom det handles på informasjonen og mobiliseres så gevinsten av angrepet ikke lenger rettferdiggjør den fremmede stats risiko, vil man i ettertid kunne anse etterretningsinformasjonen som «feilaktig», all den tid angrepet aldri kom.
For etterretningsbrukere er det derfor viktig å forstå noen helt sentrale forutsetninger som ligger til grunn ved bruk av etterretning: Etterretningsprodukter er resultatbasert på tilgjengelige data og informasjon, samt fagekspertise og god kjennskap til nå-situasjonen og modeller som bidrar til å predikere fremtiden – etterretning er med andre ord hverken spådom eller naturvitenskap! Produktene kan sjeldent sidestilles med rene fakta, da informasjonens kredibilitet vil avhenge av både kildegrunnlag og vurderingsprosess. Selv om etterretningsorganisasjoner alltid vil tilstrebe seg å gi et så faktabasert og godt beslutningsgrunnlag som mulig, vil faktorer som tid, aksess og tilgjengelige ressurser sette begrensninger. Etterretningspersonell vurderer ofte komplekse saksforhold som omfatter mange aktører, som igjen vil reagere på andres handlinger. Det vil være mange mulige utfall, og jo lenger frem i tid en etterretningsorganisasjon skal predikere, desto mer usikre vil vurderingene være.
Sentrale begreper
-
Alle typer organisasjonsformer som utøver etterretningsvirksomhet, for eksempel virksomheter, avdelinger, stasjoner, enheter eller stabselementer.
-
Alle aktiviteter som utføres med intensjon om å innhente, analysere eller vurdere data og informasjon for å kunne utarbeide etterretningsprodukter.
-
Skriftlig og/eller muntlig sluttresultat av innhenting, analyse og vurdering av informasjon. Denne utarbeides for å gi et fortrinn i beslutningsprosesser. Begrepet etterretninger brukes ofte om alle typer etterretningsprodukter.
-
Et individ eller en organisasjon som benytter seg av etterretningsprodukter. Siden etterretningens hovedoppgave er å gi beslutningsstøtte, er etterretningsbrukeren ofte – men ikke alltid – en beslutningstaker.
-
Formulert bedømmelse av den sannsynlige virkeligheten. Vurderingen kan beskrive eller forklare tidligere hendelsesforløp og nåværende situasjon, men bør inkludere en prediksjon av forventet utvikling. Ofte er det etterretningsvurderingen som er kjernen i å gi etterretningsbrukeren et fortrinn.
-
Å predikere betyr å si noe om fremtiden. Prediksjon innebærer alt fra kvalifiserte vurderinger basert på faktorer med ukjent sannsynlighet til mer presise beregninger av fremtidige utfall basert på mengdedata og kjente sannsynligheter. Selv om etterretninger tilstreber seg å være så korrekt som mulig vil faktorer som tid, aksess og tilgjengelige ressurser sette begrensinger for vurderingene. Dette gjør at etterretninger sjelden kan sidestilles med rene fakta.
-
Lurer du på flere begreper?
Se en full liste over begreper og definisjoner brukt innen etterretning her.
.jpg?quality=70)
