Verdensrommet

Verdensrommet er et viktig satsingsområde for Etterretningstjenesten. Satellitter gir unik tilgang til områder hvor annen informasjon er vanskelig å få tak i. Nordområdenes geopolitiske betydning og Norges geografiske særegenheter understreker behovet for et norsk romprogram.

Romvirksomhet i Norge handler primært om tre ting:

• overvåking av våre store ansvarsområder ved hjelp av satellitter
• overvåking av selve verdensrommet
• satellittkommunikasjon i nordområdene

Dette er omfattende og kostbare oppgaver som krever samarbeid på tvers av bransjer og sektorer, offentlig og privat, sivilt og militært.

Tett samarbeid

Norsk Romsenter leder Arctic Surveillance Program (ASP), hvor de samarbeider med Kystverket, Forvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvaret om helhetlig utvikling av satellittbasert overvåking.

Etterretningstjenesten har ansvar for den militære romvirksomheten, på vegne av Forsvaret og forsvarssjefen. Sjefen for E-tjenesten er både styrkeprodusent og kapabilitetsutviklingsansvarlig, samt operativ sjef for romdomenet. Romvirksomheten foregår i tett samarbeid med andre deler av Forsvaret, og spesielt med dem som har viktige formelle roller:

• Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har ansvar for operativ koordinering.
• FFI har ansvar for romvirksomhetens forskningsprogram.
• Cyberforsvaret har fagansvar for satellittkommunikasjon.
• Sjøforsvaret har fagansvar for posisjon, navigasjon og tid (PNT).

Forsvaret samarbeider også tett med kommersielle aktører og myndighetsaktører, samt med andre land. Norge er en attraktiv samarbeidspartner med bred internasjonal kontaktflate, både bilateralt og flernasjonalt.

Overvåking fra rommet

Romkapasiteter er godt egnet til å overvåke den økte aktiviteten i norske farvann knyttet til blant annet olje- og gassutvinning, forurensning og cruisetrafikk, samt økende behov for suverenitetshevdelse, søk og redning.

Siden Norge skjøt opp sin første overvåkningssatellitt i 2010, har vi beveget oss fra å fokusere på forskning og utvikling, til nå å bygge satellitter med stadig mer avansert deteksjons- og identifikasjonsevne.

I løpet av de neste årene er flere satellitter planlagt skutt opp. Dette er hovedsakelig sivil-militære satellitter som er utviklet for å overvåke våre store havområder og bidra til bedre situasjonsforståelse, både for sivile myndigheter og Forsvaret.

I fremtiden skal Norge også kunne skyte opp satellitter for både kommersiell- og militær/myndighetsbruk fra Andøya.

Overvåking mot rommet

Forsvarets romvirksomhet handler ikke bare om å kikke ned, den handler også om å kikke opp. Desto bedre forståelse vi har av romdomenet og hva trusselaktørene driver med der, desto sikrere og mer effektivt kan vi operere i rommet og i de andre domenene.

Derfor holder Etterretningstjenesten øye med aktiviteten som skjer i verdensrommet. Store mengder data knyttet til satellitter, romsøppel og andre objekter samles inn og analyseres. Disse analysene og løpende varsling formidles fortløpende i den operative kjeden i Forsvaret som viktige beslutningsgrunnlag for operasjoner i andre domener.

Satellittkommunikasjon

Norges geografiske særegenheter gjør at behovet for satellittkommunikasjon er stort. Samtidig har vi noen unike utfordringer i at det kommersielle tilbudet hverken er tilpasset våre breddegrader eller tilstrekkelig utbygget.  

Norge jobber derfor i sivilt/militært samarbeid med å supplere tilgjengelig kapasitet fra internasjonale partnere og kommersielle tilbydere, med egenutviklede nisjekapasiteter.

Den planlagte oppskytningen av de to satellittene i Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) sommeren 2024 er en milepæl som sikrer Forsvaret og andre tilgang til bredbåndssatellittkommunikasjon, også i det høye nord.  

ASBM er en suksesshistorie for sivil-militært og internasjonalt samarbeid. Satellittene, som prosjekteres og eies av Space Norway, skal bære nyttelaster for Viasat, Forsvaret og amerikanske Space Force.