Begreper og definisjoner
Her finner du en oversikt over begreper og definisjoner brukt i etterretningsvirksomhet av Norge og NATO
Aksess – etterretningsorganisasjonens eller en kildes tilgang til data og informasjon.
Aktør – stat, organisasjon eller person som har intensjon og/eller kapabilitet til å påvirke andre aktører for å nå sine målsettinger.
Akustisk etterretning (ACINT) – etterretninger som er utvunnet av data og informasjon som er samlet inn ved hjelp av akustiske sensorer.
Analyse – i betydningen Analysis fra NATO sin beskrivelse av delsteget processing benyttes begrepet analyse om å identifisere de konkrete elementene i dataene, informasjonen eller etterretningene som er relevante for å besvare det aktuelle etterretningsbehovet.
Bildeetterretning (IMINT) – etterretninger som er utvunnet av bilder som er tatt ved hjelp av sensorer som er bakke-, sjø-, luft- eller -rombaserte.
Blandet innhenting (mixing) – et begrep som viser til at ulike typer sensorer kombineres mot det samme etterretningsmålet. Hensikten med dette kan være å bekrefte informasjonen og dermed gi den høyere kredibilitet eller utnytte de forskjellige egenskapene til sensorene for å gi et mer komplett eller utfyllende bilde av målet. For eksempel kan blandet innhenting fra signaletterretning og bildeetterretning benyttes til å lokalisere en aktør svært nøyaktig.
Data – resultat fra innhenting som krever tolkning av fagpersonell eller tekniske systemer for å være forståelig for videre analyse og vurdering. Tolket data blir informasjon.
Elektronisk etterretning (ELINT) – etterretninger som er utvunnet av stråling fra elektroniske utsendelser som ikke er kommunikasjon (for eksempel radar, jamming eller navigasjonshjelpemidler), innsamlet eller oppfanget av andre enn tiltenkte brukere.
Éndisiplinprodukt– etterretningsprodukt basert på data og informasjon innhentet fra én etterretningsdisiplin.
Etterretning – etterretning er resultatet av statlig sanksjonert innhenting, analyse og vurdering av data og informasjon som er generert åpent eller fordekt og utarbeidet for å gi fortrinn i beslutningsprosesser.
Etterretningsarkitektur – en beskrivelse av hvordan flere etterretningsorganisasjoner er organisert i forhold til hverandre, inkludert deres relasjonslinjer. Dette inkluderer blant annet kommandoforhold, frigivelsesmyndighet, kommunikasjons- og rapporteringslinjer, fagkanaler og eventuelt andre formelle relasjonslinjer.
Etterretningsbehov – er en generisk betegnelse på kunnskapsbehov en etterretningsbruker stiller til en etterretningsorganisasjon. Et etterretningsbehov kan komme eksternt fra etterretningsbrukere eller internt fra identifiserte hull i kunnskapsbasen.
Etterretningsbilde – etterretningsorganisasjonens til enhver tid formulerte totalvurdering av grunnleggende og løpende etterretninger innen et gitt sakskompleks eller krigføringsdomene. Etterretningsbildet inneholder vanligvis en prediksjon om forventet utvikling.
Etterretningsbruker – et individ eller en organisasjon som benytter seg av etterretningsprodukter. Siden etterretningens hovedoppgave er å gi beslutningsstøtte, er etterretningsbrukeren ofte – men ikke alltid – en beslutningstaker.
Etterretningsdisiplin – en betegnelse på innhentingsressurser med tilhørende organisasjon som både henter inn data og informasjon og som produserer éndisiplin etterretningsprodukter som er fremkommet gjennom bruk av innhentingsmetoder med felles karakteristiske trekk. Se innhentingsmetode for utdyping.
Etterretningsgrunnlag – samlebetegnelse for de etterretningsproduktene som legges til grunn for beslutninger.
Etterretningsledelse – ledelse av etterretningsprosesser. Etterretningsledelse er styring av hele eller deler av etterretningsprosesser som finner sted i etterretningsorganisasjonen. Ledelse av etterretningsorganisasjoner er den strukturbetingede, kommandomessige ledelsen av selve organisasjonen og det personellet som inngår i denne, og er ikke etterretningsledelse.
Etterretningsmessig ansvarsområde (AIR) – område som er tildelt en sjef med ansvar for å produsere etterretninger med de midler som er til disposisjon.
Etterretningsmessig interesseområde (AII) – område som en sjef trenger etterretninger fra om de faktorene og den utviklingen som vil kunne påvirke utfallet av egne pågående og fremtidige operasjoner.
Etterretningsmål – objekt, person, virksomhet eller annet som målrettet innhenting retter seg mot.
Etterretningsorganisasjon – alle typer organisasjonsformer som utøver etterretningsvirksomhet, for eksempel avdelinger, stasjoner, enheter eller stabselementer.
Etterretningsprodukt – skriftlig og/eller muntlig sluttresultat av statlig sanksjonert innhenting, analyse og vurdering av data og informasjon som er generert helt eller delvis fordekt, og utarbeidet for å gi fortrinn i beslutningsprosesser. Begrepet etterretninger brukes ofte om alle typer etterretningsprodukter.
Etterretningsprosessen – en beskrivelse av prosessen fra et etterretningsbehov oppstår, til det blir besvart i form av etterretningsprodukter. Det eksisterer mange forskjellige teorier og modeller av prosessen, men Forsvaret har valgt en syklisk tradisjonell versjon som beskrevet i kapittel 3.
Etterretningssvikt – betegnelse for når det blir gjort menneskelige eller systematiske feil som fører til at etterretningsproduktet ikke oppfyller sitt formål, og som det hadde vært mulig å unngå.
Etterretningsteknikker og etterretningsverktøy –
etterretningsteknikker er oppskrifter eller fremgangsmåter som benyttes for å bearbeide informasjon. Etterretningsverktøy er hjelpemidler som benyttes til å utføre teknikker, og består i stor grad av ulik programvare. For eksempel er strukturering av hendelser i kronologisk rekkefølge eller geografiske steder en teknikk for å bygge nåtidsmodeller, mens en programvare som brukes for å illustrere tidslinjer og elementer på kart, er et verktøy som benyttes for å utføre teknikkene. Omtales også som analyseteknikker og analyseverktøy.
Etterretningsvirksomhet – alle aktiviteter som utføres med intensjon om å innhente, analysere eller vurdere data og informasjon for å kunne utarbeide etterretningsprodukter.
Etterretningsvurdering – formulert bedømmelse av den sannsynlige virkeligheten. Vurderingen kan beskrive eller forklare tidligere hendelsesforløp og nåværende situasjon, men bør inkludere en prediksjon av forventet utvikling. Ofte er det etterretningsvurderingen som er kjernen i å gi etterretningsbrukeren økt fortrinn.
Evaluering – i betydningen Evaluation i NATO sin beskrivelse av delsteget processing er evaluering en bedømming av kvaliteten på tilgjengelige data, informasjon eller etterretninger. Éndisiplin uttrykker dette vanligvis ved å fastsette kildens pålitelighet og informasjonens riktighet i henhold til karaktersystemet gjengitt i tabell 1 og 2.
Flerdisiplinanalyse – prosessen med analyse og vurdering av etterretning fra flere ulike etterretningsdisipliner.
Flerdisiplinprodukt – et etterretningsprodukt basert på produkter fra flere ulike innhentingsdisipliner.
Geografisk etterretning (GEOINT) – etterretninger som er utledet gjennom innhentet geografisk data og informasjon.
NATO definerer GEOINT som «Intelligence derived from the combination of geospatial information, including imagery, with other intelligence data to describe, assess and visually depict geographically referenced activities and features on the earth». (MC 0677 NATO GEOINT Policy, 17. mai, 2019)
Grunnleggende etterretninger – systematisert informasjon og vurderinger som vi ut fra vår erfaring vet er relativt statiske, for eksempel kapasiteter, evner, verdenssyn, konsepter, doktriner, organisasjoner med mer. Disse kan brukes til å forstå betydningen av hendelser og situasjoner og er viktige i utarbeidelsen av ethvert etterretningsprodukt.
Indikator – informasjon som indikerer en aktørs intensjon om eller kapabilitet til å utføre bestemte handlinger.
Informasjon – rapportering fra éndisiplinnivå som kan forstås uten fagkunnskap. Informasjon brukes for å produsere etterretninger eller kan selvstendig besvare enkelte etterretningsbehov.
Informasjonsbehov – et behov spesifisert slik at det kan besvares konkret av en innhentingsdisiplin.
Innhenting – generisk betegnelse på aktivitetene knyttet til både målsøking og målrettet innhenting.
Innhentingsbehov – de identifiserte hullene (manglene) i kunnskapsbasen som må fylles for å kunne besvare eller forbedre en besvarelse av et etterretningsbehov. Innhentingsbehov består av etterretningsbehov eller informasjonsbehov og kan besvares enten av egne innhentingsressurser (for eksempel avlytting, fotografering osv.) eller ved å spørre andre organisasjoner eller partnere.
Innhentingsmetode – en betegnelse på innhentingsressurser som har karakteristiske fellestrekk, for eksempel i form metode som benyttes, eller fysiske egenskaper til kilden og sensoren. Brukes for å kategorisere ulike fremgangsmåter for å innhente data og informasjon.
Innhentingsressurs – enheter, sensorer, plattformer eller systemer brukt til å observere og/eller fange data eller informasjon fra etterretningsmål.
IPOE – Intelligence preparations of the operating environment er det taktiske nivås prosess for å støtte taktiske planprosesser.
IR-etterretning (IRINT) – etterretning som er utledet av utstråling fra infrarødt utstyr og objekter som gir fra seg stråling i den infrarøde del av det elektromagnetiske spektrum. IRINT omfatter IR-signaturer for alle relevante objekter: fly, missiler, fartøy,
kjøretøy, våpensystemer osv. Nasjonalt betraktes IRINT som en underdisiplin av ELINT.
IRM&CM (Intelligence requirements management and collection management) – prosessen med å forvalte og prioritere etterretnings- og innhentingsbehovene samt å utarbeide oppdragene til innhentingsressursene.
JIPOE – joint intelligence preperations of the operating environment er operasjonelt nivås prosess for å støtte operasjonelle planprosesser med etterretninger.
JISR – joint intelligence, surveillance and reconnaissance er synkronisert og koordinert bruk av tilgjengelig informasjon og sensorkapasitet for å bedre beslutningsgrunnlaget for alle beslutningstakere.
Kilde – Et individ eller objekt som er opphav til data eller informasjon. Kilde brukes om opprinnelsen til data, informasjon og etterretninger.
Kjenningstjeneste – å identifisere personell, materiell og avdelinger. De forskjellige innhentingsressurser har ulike fremgangsmåter for identifikasjon avhengig av disiplinens særegenhet. En kombinasjon av ulike innhentingsressurser vil gi økt konfidens for riktig identifikasjon og redusere sannsynligheten for at vurderingen påvirkes av narretiltak, villedning og andre feilkilder.
Kommunikasjonsetterretning (COMINT) – etterretninger som er utvunnet av signaler fra elektroniske kommunikasjonssystemer (f.eks. telefoner og radioer), innsamlet eller oppfanget av andre enn tiltenkte brukere.
Konfidens – en kvalitativ beskrivelse av hvor sikker man er på konklusjonen(e) i etterretningsvurderingen.
Kunnskapsbase – i denne doktrinen benyttes begrepet om data, informasjon og etterretninger som etterretningsorganisasjonen allerede besitter. Som oftest er disse eksternalisert og oppbevart i elektroniske databaser eller fysiske arkiv, men begrepet inkluderer også det som etterretningspersonellet besitter.
Laseretterretning (LASINT) – etterretninger som er utledet av utstråling fra laserutstyr. Nasjonalt betraktes LASINT som en underdisiplin av ELINT.
Løpende etterretninger – informasjon og vurderinger rundt tidsmessig nærliggende og pågående hendelser. Hendelsene kan være forutsett, eller komme overraskende. Eksempler på løpende etterretninger er aktørers bevegelser i et område, ulykker, markeringer m.m. Løpende etterretningsarbeid har til hensikt å bidra til varsling, etterretningsbildet og oppdatering av grunnleggende etterretninger.
Menneskebasert etterretning (HUMINT) – aktivitet der informasjon og data blir innhentet av mennesker, fra mennesker, og de etterretninger som dette fører til. Begrepet menneskebasert innhenting brukes om aktiviteten der informasjon og data blir innhentet.
Måle- og signaturetterretning (MASINT) – etterretning som er utvunnet av data fra tekniske sensorer, med den hensikt å identifisere egenskaper assosiert med en kilde, utstråler eller sender.
Måletterretninger – deles i grunnleggende og løpende
etterretninger. Måletterretninger beskriver et måls funksjonelle egenskaper, målets viktighet for en aktør og målets geografiske eller digitale posisjon der det er mulig. Dette inngår i grunnleggende etterretninger. Videre er måletterretninger løpende etterretning om den geografiske beliggenheten eller den digitale tilgangen til et mål, noe som gjør at en effekt kan bli levert i målet.
Målpakke – en sammenstilling av informasjon om målet, bilder, geografisk posisjon, mulige treffpunkt, bevegelsesmønster, relasjoner og lignende.
Målrettet innhenting – systematisk arbeid for å finne informasjon knyttet til identifiserte etterretningsmål.
Målsøking – systematisk arbeid for å identifisere nye etterretningsmål.
NAI – named area of interest – betegner et geografisk område hvor det er forventet å finne sted aktivitet av etterretningsmessig interesse.
Overvåking – systematisk observasjon for å hente inn data og informasjon om aktiviteter innen et bestemt geografisk område og/eller dimensjon med visuelle, audiovisuelle, elektroniske, fotografiske eller andre hjelpemidler.
Partner – en nasjonal eller multinasjonal samarbeidspartner innenfor etterretningssamarbeid. Norge skal fremstå enhetlig overfor partnere.
POI – point of interest – betegner et geografisk punkt hvor det er forventet å finne sted aktivitet av etterretningsmessig interesse.
Prediksjon - Å predikere betyr å si noe om fremtiden. Prediksjon innebærer alt fra kvalifiserte vurderinger basert på faktorer med ukjent sannsynlighet til mer presise beregninger av fremtidige utfall basert på mengdedata og kjente sannsynligheter. Selv om etterretninger tilstreber seg å være så korrekt som mulig vil faktorer som tid, aksess og tilgjengelige ressurser sette begrensinger for vurderingene. Dette gjør at etterretninger sjeldent kan sidestilles med rene fakta.
Pull – konsept der etterretningsbrukeren selv kan finne og hente ut nødvendige etterretningsprodukter. Konseptet legger opp til felles databaseløsning som ivaretar store deler av fordelingen.
Push – konsept der etterretningsorganisasjonen fordeler etterretningsprodukter direkte til riktig etterretningsbruker med bakgrunn i uttalte etterretningsbehov.
Radaretterretning (RADINT) – etterretninger som er utvunnet av data som er samlet inn ved bruk av aktiv radar.
Redundant innhenting (redundance) – viser til at flere sensorer utnyttes på en slik måte at de løser samme oppdrag. På denne måten sikrer man bedre at innhentingsoppdraget blir løst, selv om en av sensorene av ulike årsaker ikke kan løse sitt oppdrag. For eksempel kan det planlegges overvåking av et punkt med både en luftbåren sensor og en menneskelig patrulje. Dersom en av sensorene ikke klarer å nå målet, vil innhentingsoppdraget fremdeles bli løst av den andre sensoren.
Rekognosering – å fremskaffe data eller informasjon om en aktør, aktiviteter eller fysiske karakteristikker i et definert fysisk område eller domene ved et gjennomsøk. Rekognosering kan utføres med visuelle, audiovisuelle, elektroniske, fotografiske eller andre hjelpemidler.
RFI (Request for information) – formalisert anmodning fra en etterretningsbruker eller organisasjon om støtte til å besvare et behov. For etterretningsorganisasjonen som mottar anmodningen, blir denne som oftest behandlet på lik linje med andre etterretningsbehov. Forskjellige etterretningsorganisasjoner kan ha standardiserte skjemaer eller formater, men det er formelt ingen nasjonal eller internasjonal standardisering i hvordan disse skal utformes, hva de skal inneholde, eller begrensninger rundt hvilke typer behov de kan inneholde.
Rådata – ubearbeidet eller automatisk bearbeidet informasjon i enhver form hvis etterretningsverdi ikke er vurdert.
Sammenstilling – i betydningen Integration i NATO sin beskrivelse av delsteget processing. Sammenstilling er å kombinere de identifiserte elementene av samme type i nye modeller. Dette kan visualiseres for å fremheve ulike geografiske sammenhenger, kronologiske mønstre, sosiale relasjoner, ulike rutiner osv.
Sanitisering – en prosess der etterretningsprodukter skrives om slik at de kan frigis med et lavere graderingsnivå, eller fordekker kilden(e). Sanitisering innebærer at det må eksistere en alternativ kilde, at det skjules hva slags etterretningsdisiplin som er opphavet til informasjonen, og at det gjøres en risikovurdering.
Sannsynlighet – en beskrivelse av hvor sannsynlig det er for at en gitt beskrivelse – i form av en etterretningsvurdering – vil være gyldig.
Sekvensiell innhenting (cueing) – når rapportering fra én sensor utløser innhentingsoppdrag for en annen sensor. Ofte er dette fordelaktig når de ulike kapabilitetene til sensorene utfyller hverandre. For eksempel kan en observasjonspost rapportere at en person forlater en bygning, noe som resulterer i et innhentingsoppdrag for en luftbåren sensor som kan følge personen mens personen er i bevegelse.
Sensor – en innretning som benyttes for å hente inn data og informasjon fra en kilde. En sensor kan være et menneske, en programvare eller en teknisk innretning som oppfanger data og/eller informasjon ved hjelp av menneskelige sanser, fra logiske domener eller utstrålt energi.
Signaletterretning (SIGINT) – en felles betegnelse brukt for å beskrive COMINT og ELINT når det ikke er behov for å skille mellom disse to disiplinene, eller for å representere en sammenslåing av dem.
Situasjonsbevissthet – forståelsen av alle forhold i og omkring operasjonsområdet som er nødvendig for å fatte informerte beslutninger. På engelsk: Situational Awareness (SA).
Systematisering – i betydningen Collation i NATO sin beskrivelse av delsteget processing er systematisering, registrering, kategorisering, gruppering og merking av data, informasjon eller etterretninger. På den måten blir dette spor-, søk- og sorterbart. Systematisering innebærer også å etablere og vedlikeholde lagringsmedier og arkiver som gjør det mulig å raskt gjenfinne data ved behov.
TAI – Target area of interest – betegner et geografisk område hvor et definert mål er, eller forventes å være. Området må ofte overvåkes med etterretningssensorer for å kunne utløse en effektor mot målet.
Teknisk innhenting (TI) - et samlebegrep for passiv eller aktiv innsamling av informasjon og data fra tekniske objekter, det være seg radar, kommunikasjonsbærere i det elektromagnetiske spektrum, akustikk eller andre former for signaler og utstråling som blant annet kan opptre under vann, gjennom luften/rommet eller via fysiske ledere. Teknisk innhenting trenger ikke skje via en sensor, men kan også analyseres fra fysiske objekter, utstyr eller fra eksempelvis kjemiske og biologiske stoffer. I denne type innhenting søkes det gjerne et svært bredt datatilfang, for deretter å dra ut det som er viktig for etterretningsformålet gjennom analyser.
Telemetrietterretning (TELINT) – en underkategori av ELINT.
Tolkning – i betydningen Interpretation i NATO sin beskrivelse av delsteget processing er tolkning å se dataene, informasjonen og etterretningen opp mot allerede eksisterende kunnskap. Tolkningen skal øke forståelsen ved å søke å forklare hvordan situasjonen har endret seg, hvorfor den har endret seg, og hvordan den vil utvikle seg.
Trusselvurdering – en vurdering basert på intensjon, kapabilitet og handlefrihet til en aktør.
Validering – en delprosess i IRM&CM-prosessen som sikrer at etterretnings- og innhentingsbehov er relevante og tydelig nok formulert, og at informasjonen ikke allerede eksisterer i egen kunnskapsbase.
Varsling – en nivåuavhengig form for rapportering som har til hensikt å hjelpe beslutningstaker med å
- unngå at en uønsket situasjon eller hendelse kommer totalt overraskende
- få tid til å iverksette forberedende tiltak for å beskytte mot noe som kan inntreffe
- forberede tiltak for å dempe effekten av et allerede oppstått eller kommende uunngåelig utfall
- utnytte eller påvirke et handlingsrom for å fremme nasjonale eller et oppdrags interesser og målsettinger
Villedning – aktiviteter for å påvirke, forlede eller manipulere en aktørs situasjonsbevissthet i den hensikt å få aktøren til å handle på en måte som ikke er i aktørens egentlige interesse.
Åpne kilder – åpent tilgjengelig informasjon. Informasjon er ikke åpent tilgjengelig dersom tilgang krever aktiv fordekt opptreden eller forsering av passord eller lignende beskyttelsesmekanismer.
Åpen kilderetterretning (OSINT) – etterretning som er generert av data og informasjon innhentet fra åpne kilder.
