Kina

Kina har verdens nest største økonomi, og økonomisk virkemiddelbruk forblir Kinas viktigste utenrikspolitiske redskap. Beijing har iverksatt flere initiativer som både skal bidra til å etablere en Kina-orientert verden og som skal styrke Kinas makt og innflytelse globalt. Initiativene legger opp til at andre land får gode relasjoner til, markedstilgang i og betydelige investeringer fra Kina. Som motytelse fremmer landene Kinas interesser ved å gi tilgang til teknologi, naturressurser og globale forsyningslinjer, samt ved å støtte kinesiske posisjoner internasjonalt.

Strukturelle utfordringer preger og demper vekstpotensialet i den kinesiske økonomien, og veksten har avtatt. Utfordringene omfatter svak konsumvilje i befolkningen, et usikkert eiendomsmarked, høy arbeidsledighet blant unge og høyt gjeldsnivå hos lokale myndigheter.

Kina har siden pandemien også slitt med lavt innenlandskonsum. Myndighetene iverksatte høsten 2024 en tiltakspakke for å stimulere økonomien, og flere tiltak er ventet i 2025. Tiltakene vil trolig styrke konsumet i befolkningen, men ikke tilstrekkelig til å hindre at veksten avtar ytterligere i årene fremover.

I 2024 satte kinesiske myndigheter et vekstmål på rundt fem prosent. De strukturelle økonomiske utfordringene og den lave konsumviljen i den kinesiske befolkningen gjør Kina avhengig av eksport for å nå dette vekstmålet. Kina er dermed sårbar for sanksjoner i en tid preget av økende internasjonal spenning over blant annet krigen i Ukraina og Taiwan-spørsmålet.

Til tross for vekstmålet prioriterer Kina økonomisk sikkerhet over vekst. Myndighetene har satt nye og ambisiøse mål om at Kinas økonomi skal bli «risikokontrollert og selvberget» innen 2029. Ved å gjøre Kina mindre avhengig av vestlige markeder og Vesten mer avhengig av kinesiske varer og innsatsfaktorer, vil dette redusere Kinas sårbarhet for vestlige sanksjoner og dermed gi Kina større handlingsrom til å fremme egne interesser.

Statlig subsidiering i høyteknologiske og strategisk viktige sektorer vil fortsette og øke Kinas globale konkurransefortrinn og markedsandeler. Kinesisk statssubsidiert produksjon omfatter blant annet batterier, solceller og elbiler.

Sammen med etterretningsvirksomhet og et offensivt diplomati, bruker Kina subsidier strategisk for å etablere dominans i viktige verdikjeder, produksjon og infrastruktur. Kina kan utnytte slik dominans til å legge press på stater og organisasjoner.

Kina eksporterte fem millioner elbiler til det globale markedet i 2023, og antallet lå an til å bli omtrent 25 prosent høyere i 2024. For å skjerme europeiske elbilprodusenter mot konkurransefordelene statlige tilskudd gir de kinesiske produsentene, økte EU tollsatsene på kinesiske elbiler høsten 2024. Vedvarende kinesisk subsidiering av eksportrettet produksjon innen viktige sektorer vil fortsette å skape spenning mellom vestlige og kinesiske handelspartnere.

Kina har som mål å dominere viktige verdikjeder og sikre importruter for kritiske mineraler, energi, mat og andre bulkvarer som landet selv ikke kan produsere. Investeringer i fysisk og digital infrastruktur i utlandet skal gi effektive kinesiske forsyningskjeder.

Kina har ambisjon om fri tilgang til globale handelsruter, og investerer i havner og annen maritim infrastruktur globalt. Slike investeringer i Europa har økt markant de siste årene. Det kinesiske statseide selskapet COSCO Shipping har over tid vist interesse for å bygge ut og etablere havneinfrastruktur også i Norge.

Militær-sivil fusjon skal tilgjengeliggjøre relevant teknologi som utvikles eller anskaffes i sivil sektor for militærmakten. En stor andel av brytningsteknologien som kinesisk forsvar og sikkerhetstjenester søker å tilegne seg, er flerbruksteknologi som utvikles av kommersielle aktører i sivil sektor.

Amerikanske eksportrestriksjoner på teknologi har økt Kinas interesse for europeiske teknologileverandører. For eksempel har Kina økt investeringene i elbilindustrien i både Europa, Asia og Midtøsten for å kompensere for strengere amerikanske handelsrestriksjoner.

Kinesisk interesse for oppkjøp og investeringer i europeiske teknologiselskaper vil vedvare. Dette krever at kinesiske næringsaktører tilpasser seg et investeringsklima med tiltagende restriksjoner og granskning fra vestlig side. Kina vil måtte jobbe mer målrettet og strategisk i vertsland enn tidligere for å inngå investeringskontrakter og vinne anbud. Kinesiske næringsaktører har over tid samarbeidet med næringsaktører i vertsland for å få markedsadgang. I tillegg benytter kinesiske aktører en rekke kommersielle og finansielle mekanismer for å tilsløre næringsaktivitet som fremmer kinesiske interesser i utlandet. Kinesisk etterretnings- og påvirkningsaktivitet i Europa understøtter både næringspolitiske og andre kinesiske interesser.

Kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenester (KEST) driver fysiske og digitale operasjoner mot et bredt spekter av mål i Europa, herunder politiske beslutningstakere, sivilsamfunnsaktører, næringslivet og forsknings- og utviklingsinstitusjoner. Formålet med operasjonene er både tradisjonell etterretningsinnhenting av sensitiv informasjon, politisk påvirkning og industrispionasje. I tillegg til sitt eget etterretningspersonell, har KEST lovhjemmel og ressursgrunnlag til å utnytte alle kinesiske virksomheter og enkeltpersoner til etterretning, påvirkning og andre statlige formål. Det er tette koblinger mellom KEST og kinesisk næringsliv. Både kinesisk næringsliv, journalister, interesseorganisasjoner og privatpersoner løser utenlandsoppdrag på vegne av KEST.

For å svekke Vestens, og særlig USAs, dominerende internasjonale posisjon kritiserer Kina rutinemessig vestlige initiativer og handlemåter. Kina utøver også press mot stater, virksomheter og enkeltpersoner for at disse skal avstå fra eller moderere kritisk omtale av Kina. Det blir stadig viktigere for Beijing å opprettholde gode relasjoner til enkeltland i Europa for å motvirke at EU samler seg om en mer kritisk politikk overfor Kina.

Norges NATO-medlemskap og sterke forankring i det internasjonale systemet gjør at et godt forhold til Norge har politisk symbolverdi for Beijing. Norges arktiske områder forblir også viktige for Kina.

Kinas polarforskningsinstitutt har tilstedeværelse og virksomhet på Svalbard som understøtter Kinas vitenskapelige og strategiske ambisjoner i regionen, men kinesisk tilstedeværelse i Arktis er i det store og hele begrenset. Investeringer i russiske flytende naturgassprosjekter er de største og mest fremtredende kinesiske prosjektene i regionen.

Kina har ambisjoner om å styrke sin tilstedeværelse, evne og innflytelse i Arktis de neste årene. Kina legger til rette for dette ved å styrke samarbeidet med Russland om forsknings- og næringslivsaktivitet, og ved å øke Kinas nasjonale isbryterkapasitet. Kina har i dag fem polare isbrytere og jobber med å utvikle tyngre isbrytere og isbrytere med kjernefysisk fremdrift. Denne utviklingen muliggjør flere kinesiske seilaser i Arktis og øker dermed evnen til å kartlegge regionen for både sivile og militære formål.

Kina har verdens nest største offisielle forsvarsbudsjett, og de reelle forsvarsrelaterte bevilgningene er trolig langt høyere enn de offisielle tallene tilsier. Dette muliggjør den raskeste og mest omfattende militære opprustningen verden har sett siden andre verdenskrig. Kina akselererer forsvarsmoderniseringen ytterligere frem mot hundreårsmarkeringen for Folkets frigjøringshær i 2027.

Kina har over flere år styrket Folkets frigjøringshærs strategiske avskrekkingskapasitet ved å integrere cyberkapasiteter, romkapasiteter og avanserte presisjonsvåpen inn i sin tenkning om strategisk avskrekking, samt ved å betydelig øke antall kjernevåpen.

President Xi Jinping har styrket sin kontroll over deler av Folkets frigjøringshær. Våren 2024 erstattet Folkets frigjøringshær den strategiske støttestyrken med en informasjonsstøttestyrke, en cyberstyrke og en romstyrke. De nye styrkene er direkte underlagt Den sentrale militærkommisjonen, som ledes av president Xi.

Folkets frigjøringshærs cyberstyrker videreutvikler evnen til å sabotere vestlig kritisk infrastruktur digitalt. Styrkene har målrettet operert mot amerikansk kritisk infrastruktur med mål om å klargjøre for fremtidig sabotasje. Slike operasjoner er et ledd i styrkenes forberedelser på en eventuell militær konflikt med vestlige motstandere i Kinas nærområder, særlig om Taiwan.

Kina opptrer stadig mer selvhevdende og konfronterende i egne nærområder. Kina har blant annet militarisert utposter og gjentatte ganger brukt maktmidler overfor naboland i Sør-Kinahavet.

Marinen, kystvakten og den maritime militsen vil fortsette å stille makt bak Kinas nasjonale interesser i møte med andre aktører i regionen. Folkets frigjøringshær vil fortsette å øve på blokade og invasjon av Taiwan, og utnytte øvelsene til å innføre nye elementer som øker den militære presskampanjen mot Taipei. Også kystvakten vil ta del i presskampanjen, blant annet ved å patruljere tett på Taiwan, og ved å delta i militærøvelser.