Russland blir stadig mer avhengig av Kina

Geopolitiske interesser og utviklingstrekk driver Kina og Russland tettere sammen. Én sentral driver er deres felles ambisjon om å utfordre USA og Vestens makt og innflytelse. Kina og Russland koordinerer og samarbeider om å forsterke multilaterale arenaer som BRICS og Shanghaigruppen som motvekt til EU og NATO, om å svekke USAs internasjonale omdømme, og om å knytte økonomiene tettere sammen. Krigen i Ukraina har styrket relasjonen og gjort Russland enda mer avhengig av Kina.

Tross styrket partnerskap er både Kina og Russland tilbakeholdne, noe som skaper friksjon og begrenser relasjonsutviklingen.

Kina vil unngå sekundærsanksjoner

Beijing modererer støtten til Moskva for å unngå vestlige sekundærsanksjoner. Dette begrenser større kinesiske virksomheter og institusjoners samarbeid med russiske motparter, mens mindre aktører uten direkte tilknytning til den kinesiske staten står friere. Kinas tilbakeholdenhet er også del av forhandlingsstrategien deres.

Sektorvis egeninteresse i Arktis

Russland og Kina har i 2024 videreutviklet samarbeidet i Arktis, men de ulike initiativene fremstår som ukoordinerte. Arktisk samarbeid vil fortsette å tilta, men friksjon og egeninteresse vil fremdeles prege utviklingen. Kinesiske myndigheter har et langsiktig perspektiv på sin tilstedeværelse i Arktis, og vil sette nasjonale interesser først, blant annet ved å utnytte Russlands avhengighet til å fremforhandle gunstige bilaterale avtaler.

Russland og Kina styrket samarbeidet om den nordlige sjørute i 2024. I mai annonserte president Xi og president Putin at Kina og Russland skal etablere en kommisjon for samarbeid om sjøruten. Kina vil utnytte samarbeidet til å øke Russlands avhengighet av kinesisk ekspertise og investeringer, og dermed forskyve maktbalansen ytterligere i egen favør.

I forlengelsen av Kina og Russlands første felles kystvaktøvelse, gjennomførte de i 2024 en felles kystvaktpatrulje til Beringstredet. Ifølge russiske medier vil de to landene gjennomføre årlige felles kystvaktøvelser fremover. Russisk motstand mot kinesiske militære kapasiteter i Barentshavet og det vestlige Arktis vil vedvare, men Kina og Russland gjennomførte i 2024 for første gang et felles strategisk bombeflytokt nord for Beringstredet, øst i Arktis. Toktet er ett av flere uttrykk for at partene styrker sitt militære bilaterale samarbeid.

Kina og Russland vil styrke det militære samarbeidet ytterligere i 2025, med felles øvingsaktivitet og forsvarsindustriell utveksling som de mest sentrale samarbeidsformene.

Øvelser og samtrening, men mistilliten vedvarer

Russland og Kina har de siste årene gjennomført gradvis mer omfattende øvelser mellom landenes sjø- og luftstyrker. Fellesøvelsenes fremste formål er å signalere strategisk samhold og styrke mot USA og Vesten. Øvelsene bidrar til å bygge tillit, men vedvarende gjensidig mistillit vil trolig fortsette å begrense landenes militære samarbeid.

Kinesisk forsvarsindustri støtter Russlands krigføring i Ukraina

Kina og Russland prioriterer og har styrket det forsvarsindustrielle samarbeidet. Samarbeidet styrker forsvarsindustrien og støtter forsvarsmoderniseringen i begge land, men det er sensitivt, og partene forsøker å holde samarbeidet skjult for omverdenen.

Kina understøtter Russlands krigføring i Ukraina ved å levere kritiske innsatsfaktorer til russisk forsvarsindustri, herunder maskineri og flerbruksutstyr og -komponenter. Kina er villig til å gå langt i støtten til Russland for å unngå et russisk tap i Ukraina med påfølgende fare for regimekollaps. Kina viderefører støtten i 2025 til tross for vestlig press om å avvikle den, men kalibrerer den med mål om å unngå å pådra seg vestlige sanksjoner.

Handel utgjør Kina og Russlands mest omfattende samarbeidsform. Handelen har økt kraftig over tid, særlig siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Kinesiske tolldata indikerer at verdien på bilateral handel steg til rekordhøye 240 milliarder dollar i 2023, og at den lå an til å stige ytterligere i 2024.

Også handelsrelasjonen er i økende grad asymmetrisk i Kinas favør. Kina er Russlands viktigste marked for eksport av russiske råvarer, den viktigste leverandøren av innsatsfaktorer til Russlands forsvarsindustri, og en viktig leverandør av forbruksvarer til det russiske markedet. Handel med Kina utgjør nesten 40 prosent av Russlands internasjonale handelsvolum, og Kina er dermed Russlands klart viktigste handelspartner. Handel med Russland utgjør derimot bare fem prosent av Kinas internasjonale handelsvolum. Krigen i Ukraina har økt Russlands avhengighet av handel med Kina, som er avgjørende for å dempe effekten av vestlige sanksjoner.