Rustningskappløpet skyter fart

Russland: Kjernevåpen forblir høyest prioritert

Russland forblir den største kjernevåpentrusselen mot NATO. Russisk konvensjonell militærmakt, og dens avskrekkingsevne, er betydelig svekket etter to år med krigføring, med store tap blant landstyrkene, høyt forbruk av avanserte våpensystemer og omfattende slitasje. Med det har både strategiske og taktiske kjernevåpen blitt viktigere for russisk avskrekking. Russisk doktrine åpner for bruk av kjernevåpen ved en eksistensiell trussel mot landet. Hva som utgjør en eksistensiell trussel vil alltid være en politisk beslutning, og å skape usikkerhet om terskelen for bruk er en del av russisk strategi.

Modernisering og videreutvikling av de kjernefysiske styrkene har fortsatt høyest prioritet i russisk våpenutvikling. Russlands kjernefysiske triade består av veimobile og silobaserte interkontinentale ballistiske missiler på land, strategiske ubåter med interkontinentale ballistiske missiler i sjøen og strategiske bombefly i luften.

Det nye interkontinentale missilet Sarmat skal erstatte tilsvarende systemer fra Sovjet-tiden og vil utgjøre en vesentlig modernisering av landdelen av Russlands kjernefysiske triade. Systemet var opprinnelig planlagt å være operativt i 2018, men utviklingsprogrammet er betydelig forsinket.

I tillegg til triaden har Russland taktiske kjernefysiske stridshoder. Disse er med på å kompensere for voksende konvensjonell underlegenhet vis-à-vis Vesten. Russland vil derfor fortsette å modernisere og utvikle nye taktiske kjernevåpen for alle våpengrener.

Vestlige sanksjoner vil forsinke utviklingsprogrammene, særlig for leveringsmidler til både strategiske og taktiske kjernevåpen, men det vil ikke hindre Russland i å opprettholde et høyst slagkraftig kjernevåpenarsenal.

Russland har trukket tilbake ratifiseringen av Prøvestansavtalen, men russiske myndigheter har uttalt at landet ikke vil være først ute med en prøvesprengning.

Til tross for at Russland har tilsluttet seg kjemivåpenkonvensjonen, opprettholder landet forskning og dermed evnen til å utvikle biologiske og kjemiske våpen. Russland har brukt slike våpen for å likvidere motstandere av regimet.

Kina: Kjernevåpenarsenalet øker raskt

Kina har ambisjon om å etablere en robust og troverdig kjernefysisk triade innen 2040, likeverdig i volum og kapasitet som russisk og amerikansk. Det kjernefysiske arsenalet øker raskt. Den største økningen skjer med landbaserte interkontinentale missiler, med bygging av flere hundre nye siloer. De silobaserte systemene er egnet som førsteslagsvåpen og for gjengjeldelse, men er selv sårbare for førsteslag.

I dag er Kinas sjø- og luftbaserte kjernevåpenarsenal begrenset. Nye ubåter og strategiske bombefly er imidlertid under utvikling. Å spre kjernevåpenstyrken på flere leveringsplattformer reduserer sårbarhet og gir forbedret fleksibilitet og gjengjeldelsesevne.

Kinas anlegg for produksjon av uran og plutonium utvides, og kan understøtte både sivile kraftbehov og våpenproduksjon.

Utviklingen i kjernevåpenprogrammet betyr at Kina i praksis har forlatt doktrinen om minimumsavskrekking. Så langt holder Beijing fast ved en ikke-førstebruksdoktrine for kjernevåpen, men utviklingen kan legge til rette for endringer.

Kina søker også andre virkemidler for avskrekking. I PLAs doktrine framheves romkapasiteter som sentrale avskrekkingsverktøy, da de kan benyttes fordekt og under terskelen for krig.

Iran: Kort vei til kjernevåpen

Iran har beholdt teknologien og kompetansen til å lage kjernevåpen. Med dagens anrikingskapasitet kan Iran produsere nok uran av våpenkvalitet i løpet av få uker. Arbeidet med å lage kjernefysiske stridshoder og integrere disse i ballistiske missiler vil ta lengre tid.

Iran har en rekke missiler egnet for levering av kjernefysiske stridshoder som kan nå hele Midtøsten og store deler av Europa. Manøvrerbarhet, forbedret presisjon og kortere klartid prioriteres, men Iran gjør også framskritt med bæreraketter bygget med samme teknologi som langtrekkende ballistiske missiler. Utvikling av et interkontinentalt ballistisk missil vil kreve en rekke tester, men mye av testaktiviteten kan skje under dekke av landets sivile romprogram.

Nord-Korea: Videreutvikler den kjernefysiske evnen

Det nord-koreanske regimet har vist fram modeller både av taktiske og termonukleære stridshodedesign, og det er sannsynlig at landet besitter noen få kjernefysiske stridshoder tilpasset kort- og mellomdistansemissiler. I tillegg øker beholdningen av uran og plutonium for videre kjernevåpenproduksjon.

Nord-Korea ser på troverdig evne til kjernefysisk gjengjeldelse mot USA og Sør-Korea som garanti for regimets overlevelse. I tillegg nedfelte landet retten til førstebruk i lov i 2022. Regimet utvikler også taktiske kjernevåpen tiltenkt regional avskrekking og krigføring. Det er mulig Nord-Korea vil gjennomføre nye kjernefysiske prøvesprengninger før de faser inn flere stridshoder.

Regimet har gjennomført en rekke missiltester i 2023, og slike tester ventes å fortsette i 2024. Programmer for interkontinentale ballistiske missiler, som kan bære tyngre eller flere stridshoder, prioriteres høyt og utgjør bærebjelken i Nord-Koreas avskrekking mot USA.