Kinas globale ambisjoner

Kapittel

Kinas

globale

ambisjoner

FOKUS

2024

Kina har blitt en global stormakt, med stor innflytelse på internasjonal samhandling, økonomi og sikkerhet. Kommunistpartiet ønsker en ny verdensorden, der Vesten ikke lenger skal dominere, liberale verdier som demokrati og ytringsfrihet ikke skal være styrende, og Kinas stilling som stormakt gir landet definisjonsmakt i internasjonale spørsmål.

Det strategiske partnerskapet med Russland bygger på oppfatningen av USA som den dimensjonerende trusselen både mot kinesiske og russiske ambisjoner. Partnerskapet setter Beijing bedre i stand til å bruke ressurser på å møte USA og dets allierte i Stillehavet.

Sikkerhet viktigere enn økonomisk vekst

Innenriks er det sentralt å stadfeste Kinas kommunistparti som garantist for politisk og økonomisk utvikling. Beijing forbereder seg på en hardere periode med svakere økonomi og tiltakende press utenfra. Dette innebærer prioritering av nasjonal selvberging og teknologiutvikling til fordel for økonomisk vekst. Forsyningssikkerheten for energi, mat, teknologi og andre sentrale innsatsfaktorer styrkes.

Samtidig treffer Kina tiltak som gjør det mer uforutsigbart for vestlige aktører å operere i Kina og enklere for kinesiske myndigheter å legge press på andre stater, selskap og enkeltpersoner. Kinas reviderte kontraetterretningslov av juni 2023 hviler på en svært bred forståelse av «etterretningsaktivitet», og kan også omfatte innhenting av informasjon av betydning for å investere eller produsere i Kina.

Økonomisk styrke viktigste utenrikspolitiske virkemiddel

I utenrikspolitikken forblir økonomisk styrke Beijings viktigste virkemiddel. Kina vil fortsette å søke økt innflytelse i internasjonale fora og å redusere vestlige lands, særlig USAs, dominerende stilling. Styrking av forholdet til land i det globale sør står sentralt, blant annet for å bygge politiske og økonomiske allianser og sikre tilgang på kritiske mineraler. Kina vil fortsette å investere blant annet i fysisk og digital infrastruktur.

Mistro til omverdenen

Kina anser seg omringet av motstandere og gjenstand for amerikansk oppdemmingspolitikk. Spesielt mener Beijing den sikkerhetspolitiske utviklingen i Stillehavsregionen blir stadig mer utfordrende å navigere i. Dette er et resultat av økt amerikansk tilstedeværelse, nabolandenes militære opprustning og styrkingen av forsvarssamarbeid for å demme opp for kinesisk innflytelse.

Folkets frigjøringshær (PLA) skal nå viktige moderniseringsmål innen 2027, når PLA markerer sitt 100-årsjubileum. Formålet er ikke bare å redusere handlingsrommet til USA og dets allierte i Kinas nærområder og det vestlige Stillehavet, men også å ha kapasitet til å gjennomføre en eventuell invasjon av Taiwan.

Taiwan-spørsmålet tilspisses

Beijing mener Taiwan må presses med trussel om bruk av militærmakt for å la seg innlemme i Folkerepublikken. Valgresultatet på Taiwan i januar forsterker Kinas oppfatning. Kina foretrekker fortsatt en fredelig sammenslåing, men søker like fullt å legge til rette for å kunne ta Taiwan med makt, og forhindre eller forsinke eventuell militær støtte til øya.

Kinas militære aktivitet i Taiwans nærområder har økt betraktelig gjennom 2023. Situasjonen gir Taiwan svært kort varslingstid og påfører taiwansk forsvar betydelig slitasje i fredstid. I tillegg har Kina bygd baser og økt aktiviteten i Sør-Kinahavet, mens nye kinesiske våpensystemer setter Kina i stand til å møte eventuelle styrker fra andre land lenger ute. Med det øker også Kinas avskrekkingsevne.

Beijing har gjennom påvirkning og press ikke lykkes i å endre Taiwans standpunkt i foreningsspørsmålet, og ventes å øke bruken av militære så vel som ikke-militære virkemidler i et forsøk på å avskrekke Taiwan fra å ta steg mot uavhengighet. Kina vil samtidig jobbe for å tvinge fram en forening. Tiltak for å isolere Taiwan diplomatisk, åpen og fordekt påvirkningsaktivitet og høyt militært aktivitetsnivå i regionen vil vedvare. Det siste øker faren for utilsiktede hendelser og eskalering og bidrar til en skjør sikkerhetssituasjon regionalt.

Rivaliseringen med USA gjør det viktig for Beijing å opprettholde et godt forhold til europeiske land. Beijing vil arbeide for at EUs omforente politikk ikke blir for Kina-kritisk og at de restriksjonene som eventuelt kommer vil være så lite inngripende som mulig. Kina vil fortsette å vektlegge europeisk strategisk autonomi og søke å betone saksforhold der europeiske og amerikanske interesser skiller lag.

Økende styrke og kapasitet i Folkets frigjøringshær

Kina forbereder seg på konfrontasjon med Vesten i Taiwan-spørsmålet. Mot dette bakteppet har Kommunistpartiet startet en omfattende moderniseringsprosess i Folkets frigjøringshær (PLA). Prosessen innebærer at forsvarsgrenene endrer personellstruktur, doktrine og treningsmetoder. I tillegg innføres høyteknologisk utstyr på alle nivå som ledd i å bygge et høyteknologisk, nettverksbasert forsvar.

I henhold til Kinas forsvarsstrategi skal Kina unngå å initiere offensive handlinger, med mindre en motstander har skadet eller har til hensikt å skade Kinas strategiske interesser. Strategien gir kinesisk militærmakt stor fleksibilitet i å svare på handlinger og hendelser.

Ny teknologi for framtidens krig

Kina søker å utvikle høyteknologiske systemer som gir asymmetriske fortrinn mot en ellers overlegen motstander. Beijing har svært ambisiøse planer om å fullføre moderniseringen av militærmakten innen 2027, utlikne Vestens militærteknologiske dominans innen 2035 og overgå USA på utvalgte områder innen 2049. PLA har også skilt ut og definert nye domener for krigføring: det ytre rom, det digitale rom, polare strøk, under vann, det biologiske og det kognitive. Utvikling av nettverksbaserte systemer for disse feltene krever omfattende integrering av høyteknologi i tillegg til rekruttering og utdanning av spisskompetanse.

I kinesisk tenkning skal stordata og kunstig intelligens utnyttes for å oppnå informasjonsoverlegenhet og militært overtak. Utviklingen viser de tette koblingene som kreves mellom militære og sivile aktører for å oppnå PLAs strategiske målsettinger.

Militær-sivil fusjon skal bøte på vestlige restriksjoner på teknologieksport. En stor andel av brytningsteknologien kinesisk forsvar og sikkerhetstjenester søker å tilegne seg er flerbruksteknologi som utvikles av kommersielle aktører i sivil sektor.

Beijing ser på verdensrommet som avgjørende i framtidige konflikter. Kina skyter opp svært mange satellitter, og konkurrerer med USA om å bli den største rommakten. Romprogrammet har både en sivil og en militær del, men alle Kinas romressurser kan utnyttes til militære formål.

Bioteknologi er allerede et strategisk satsingsområde, og Beijing søker også å utnytte teknologien militært. Flere viktige statlige laboratorier spesialiserer seg på biologisk forskning. Disse leverer hovedsakelig til sivil sektor, men forskningen har også militært potensial. Andre statlige forskningsinstitutter, sivile og militære sykehus og sivile bedrifter bidrar i ulik grad med forskning og utvikling som også bygger militær evne. PLA har tilgang på data og kunnskap fra hele bredden av kinesiske forsknings- og utviklingsmiljøer.

temaside_ambisjoner_asymmetri_web_intens

Et skjevt strategisk partnerskap

Russland har utpekt Kina som sin klart viktigste partner, og Kina har i flere sammenhenger understreket betydningen av det strategiske partnerskapet med Russland. Landene har gradvis styrket det politiske, militære og økonomiske samarbeidet.

Begge parter søker å være et alternativ til Vesten og restrukturere den internasjonale verdensordenen, slik at den i større grad ivaretar russiske og kinesiske interesser. En grunnpilar i det bilaterale forholdet er en delt oppfatning av USA som den dimensjonerende trusselen mot kinesiske og russiske ambisjoner.

Økende tillit mellom de to landene frigjør ressurser. Tidligere har et anspent forhold bundet opp betydelig militær kapasitet på begge sider av grensen. For Beijing innebærer partnerskapet at Kina har ryggen fri og kan rette forsvarsmoderniseringen inn mot å møte USA med allierte i Stillehavet. For Russland er den lave spenningen på grensen til Kina viktig for evnen til å utfordre USA og NATO i vestlig retning, og for å kunne konsentrere landstyrkene i Ukraina.

Den høye møteaktiviteten mellom russisk og kinesisk embetsverk vil fortsette, og partene vil fortsette å utvikle forholdet med formelle avtaler. Dette gjør at det bilaterale forholdet blir mindre avhengig av det personlige forholdet mellom Xi og Putin. Kina gir Russland fortløpende diplomatisk ryggdekning i internasjonale fora, og partene samarbeider tett i FNs sikkerhetsråd, særlig i saker som omhandler kritikk av vestlige land. I tillegg søker begge land å forsterke multilaterale organisasjoner som BRICS og SCO, med mål om å bygge reelle alternativer til organisasjoner hvor Vesten har innflytelse. Kina er den sterkeste pådriveren for å ta opp nye land i BRICS, mens utvidelse gir Moskva mulighet til å vise at Russland ikke står alene.

Asymmetrien i partnerskapet fortsetter å øke i Kinas favør. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina og påfølgende vestlige sanksjoner har gjort Russland betydelig mer avhengig av Kina enn motsatt. Denne skjevheten er synlig i nær alle deler av det russisk-kinesiske samarbeidet.

Kina er uunnværlig for Russlands evne til å dempe effektene av vestlige sanksjoner og stabilisere den russiske økonomien, og dermed bidra til å stabilisere Putin-regimet. I 2023 oversteg handelsvolumet mellom de to landene for første gang 200 milliarder USD. Veksten ser ut til å holde seg mot 2030, blant annet på grunn av økt industrisamarbeid, forenklede byråkratiske prosedyrer og opprusting av transportinfrastruktur. Russland blir i stadig større grad avhengig av kinesiske forbruksvarer og høyteknologi, men på samme tid har kinesiske investeringer i Russland gått ned, som følge av redusert inntjeningspotensial og vestlige sanksjoner. Asymmetrien i handelssamarbeidet styrkes av russisk omlegging til bruk av kinesisk Renminbi (RMB) i handelsoppgjør og statlige valutareserver. Russlands sårbarhet for amerikanske sanksjoner reduseres, mens avhengigheten av Beijings finanspolitikk øker.

BRICS: et samarbeidsforum med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater som medlemmer. Før 1. januar 2024 var det også en samlebetegnelse på de første fem landene, som fram til da utgjorde medlemsmassen i BRICS.

SCO: Shanghai Cooperation Organization er en sikkerhetspolitisk samarbeidsorganisasjon i Asia, som domineres av Kina og Russland.

Militært samarbeid med begrensninger

Russland og Kina avholder jevnlig felles marineøvelser, som regel i det vestlige Stillehavet og tilstøtende havområder nær Japan og Sør-Korea. I tillegg har russiske og kinesiske strategiske bombefly de senere årene gjennomført felles patruljer i samme område. Det fellesoperative utbyttet er foreløpig begrenset: Så langt må økt felles militæraktivitet først og fremst ses som gjensidig understøttelse i rivaliseringen med USA.

Kina søker å framstille seg som upartisk og egnet som mekler i Ukraina-krigen, men støtter i realiteten Russland med komponenter, kjøretøy og andre varer som setter Russland i stand til å opprettholde krigsinnsatsen i Ukraina. Det er lite sannsynlig at Beijing vil presse Russland til å stanse krigføringen. Så langt har Kina avstått fra å levere ferdige våpen og ammunisjon til Russland. Eventuelle kinesiske diplomatiske framstøt vil ha russisk slagside og være avklart med Moskva. Koordineringen med Russland om Ukraina-krigen er tett, både bilateralt og i multilaterale fora.

Russland og Kina har gjennomført felles seilaser sør i Beringhavet (nordlige Stillehavet). Patruljene har så langt bare funnet sted sør av Beringstredet, og det er fortsatt lite sannsynlig at kinesiske marinefartøy vil delta sammen med russiske i styrker nord av Beringstredet, det vil si i Polhavet eller Barentshavet.

I 2023 inngikk Kina og Russland en intensjonsavtale om økt kystvaktsamarbeid, og kinesisk kystvakt deltok for første gang som observatør under en russisk kystvaktøvelse. Mens Kinas kystvakt er underlagt Kinas sentrale militærkommisjon, sorterer Russlands kystvakt under sikkerhetstjenesten FSB.